6 ting du må vite om ferien

Sommeren nærmer seg, og flere har begynt å planlegge årets ferier. I den forbindelsen må både arbeidsgiveren og arbeidstakeren ha grunnleggende kunnskap om ferie og ferieavvikling. Her er 6 ting du bør vite om ferien.

1) Feriens lengde

Hvor lang ferie en arbeidstaker har rett til, følger av ferieloven, eventuelle tariffavtaler eller andre avtaler/bedriftsinterne ordninger.

Etter ferieloven har alle arbeidstakere rett til minst 25 «virkedager» ferie hvert år. I ferieloven er «virkedager» alle dager unntatt søndager og offentlige helge- og høytidsdager. Hvis du jobber fem dager i uken, gir loven deg rett til ferie i minst fire uker og én dag.

Fra og med det året arbeidstakeren fyller 60 år, forlenges retten etter ferieloven til minst 31 «virkedager». Ved femdagers arbeidsuke betyr det fem uker og én dag.

De fleste arbeidstakere har imidlertid rett til lenger ferie enn dette, på grunn av tariffavtaler eller individuelle avtaler/bedriftsinterne ordninger. Husk derfor å sjekke disse avtalene for å få en oversikt over arbeidstakerens rettigheter.

2) Feriepenger kompenserer for bortfall av lønn

Et grunnleggende prinsipp i arbeidsavtaler er ytelse mot ytelse. Arbeidstakeren skal motta lønn for dagene vedkommende arbeider. Når arbeidstakerne har ferie, er utgangspunktet dermed at vedkommende ikke skal motta lønn.

Lønnsbortfallet kompenseres vanligvis med feriepenger. Disse opptjenes året i forveien og skal tilsvare en gitt prosent av det arbeidstakeren tjente. Ved ferie i fire uker og én dag er satsen 10,2 %. Ved fem ukers ferie er satsen 12 %.

Ferielovens formelle hovedregel er at arbeidstakeren skal motta feriepengene i forbindelse med avviklingen av ferie, og samtidig trekkes i lønn for feriedagene. I praksis utbetales feriepengene normalt samlet, for eksempel i juni og eventuelt delvis i juli.Arbeidstakeren trekkes da samtidig i lønn for alle feriedagene arbeidstakeren skal ha i løpet av det inneværende året.

Arbeidstakerne har rett til å ha ferie uavhengig av opptjeningen av feriepenger. Dersom arbeidstakeren ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger til å dekke lønnsbortfallet under ferien, kan arbeidstakeren imidlertid motsette seg å ta ut feriedager. Dette gjelder kun så langt de opptjente feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet. Det gjelder likevel ikke dersom arbeidsgiverens drift innstilles i forbindelse med ferieavviklingen.

3) Ubrukte lovbestemte feriedager kan ikke utbetales

Både arbeidstakeren og arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at alle feriedagene avvikles i løpet av året. Noen ganger har arbeidstakeren likevel ikke tatt ut alle feriedagene ved slutten av året. Dersom arbeidstakeren er trukket i lønn for alle feriedagene i juni og juli, er arbeidstakeren trukket i lønn for dager vedkommende har arbeidet.

Noen ønsker gjerne at de ubrukte feriedagene som arbeidstakeren allerede er trukket i lønn for, «utbetales». Dette er mulig for feriedager utover lovens minimumskrav, hvis ikke annet er avtalt. Det er imidlertid ikke mulig for de lovbestemte feriedagene. Disse feriedagene overføres til det neste ferieåret, uavhengig av hvor mange dager det er.

Arbeidsgiveren og arbeidstakeren skal sørge for at arbeidstakeren tar ut all ferie i løpet av ferieåret. Dersom arbeidsgiveren ikke overholder sin plikt, kan arbeidsgiveren bli erstatningsansvarlig.

4) Ferie kan avvikles på forskudd og overføres til påfølgende år

Arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan skriftlig avtale at inntil 12 virkedager av neste års ferie skal avvikles i år, eller å overføre inntil 12 virkedager til neste år. Dette er inntil to arbeidsuker, for de som jobber fem dager i uken.

Hva som kan avtales på forhånd, begrenser ikke arbeidstakerens rett til å overføre ubrukte feriedager ved årets utgang.

5) Arbeidsgiveren bestemmer tidspunktet for ferie

Arbeidsgiveren bestemmer når arbeidstakeren skal ha ferie, med mindre noe annet er avtalt. Før en slik beslutning, må arbeidsgiveren drøfte tidspunktet for ferie med arbeidstakeren eller dennes tillitsvalgte.

Arbeidstakere som begynte i arbeid 15. august eller tidligere, kan kreve at inntil 18 virkedager av ferien gis samlet og mellom 1. juni og 30. september. Resten av feriedagene kan arbeidstakeren kreve at gis samlet.

Utgangspunktet er imidlertid motsatt for den ekstra ferieuken som arbeidstakere har rett på fra året de fyller 60 år. Arbeidstakeren bestemmer selv når den skal tas ut, med mindre partene har avtalt noe annet.

6) Arbeidsgiveren kan endre tidspunktet for arbeidstakerens ferie

Arbeidsgiveren kan endre tidspunktet for arbeidstakerens ferie dersom det på grunn av uforutsette hendelser vil skape vesentlige driftsproblemer om ferien tas som planlagt, og det ikke er mulig å skaffe stedfortreder for arbeidstakeren. Før en slik beslutning må arbeidsgiveren drøfte spørsmålet med arbeidstakeren.

Dersom ferien endres, kan arbeidstakeren kreve erstatning for merutgifter som følge av at arbeidstakeren må legge om ferien. Arbeidstakeren må informere om slike utgifter under drøftingen med arbeidsgiveren, og må kunne dokumentere utgiftene.

* * *

Lurer du på hva som gjelder ved sykdom før eller under ferien? Les denne artikkelen.