Lov om besøksbidrag på høring: Norge kan bli første land i Norden med overnattingsavgift

Den 19. november 2024 kom lovforslaget om reiselivsnæringen lenge har ventet på – og til dels fryktet. For klientene våre som berøres oppsummerer vi her det du trenger å vite.

Lovforslaget gir kommuner som ønsker det anledning til å kreve avgift på overnatting på inntil fem prosent. I tillegg vil avgiften øke beregningsgrunnlaget for merverdiavgift til staten.

Med dette forslaget går regjeringen i strupen på hotellbransjen og store deler av norsk reiseliv, som har frarådet en slik utforming av avgiften. Forslaget må ses i lys av rettslige skranker som gjorde andre alternativer vanskelige.

Dette er forslaget:

• Kommunal avgift: Kommuner som ønsker det gis hjemmel til å ilegge overnattingsavgift på omsetning av overnatting i kommunen. Det blir ingen nasjonal ordning.
• Maks fem prosent avgift: Avgiften skal fastsettes som prosentvis påslag på vederlaget som betales for overnattingen, før beregning av merverdiavgift. Prosentsatsen kan maksimalt være fem prosent. Nærings- og fiskeridepartementet legger til grunn at avgiften skal inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. I praksis vil dermed overnattingsavgiften øke tilsvarende.
• Alle overnatting mot betaling: Avgiften omfatter all typer overnatting som skjer mot betaling, enten det er hotell eller camping. Overnatting i friluft uten betaling omfattes ikke. Det gjør heller ikke overnatting på passasjerskip i transit. Samtidig varsler regjeringen varsler eget forslag om cruise senere.
• Også forretningsreisende omfattes: Avgiften vil komme på all overnatting, uavhengig av formålet med overnatting. Avgiften vil gjelde både nordmenn og utenlandske besøkende.
• Digitale plattformer får selvstendig ansvar: Tredjeparter får ansvaret for innkrevingen av avgiften der det er tredjeparten som krever inn betalingen. Plattformer som Airbnb må dermed lage systemer for å innkreve avgift i kommuner som innfører dette.
• Gjelder innenfor kommunegrensen: Kommunen kan pålegge overnattingsavgift på overnattinger innenfor egen kommunegrense. Avgiften må gjelde i hele kommunen. Nabokommuner kan frivillig velge å samarbeide. Det er ingen hjemmel for å pålegge samarbeid, for eksempel der en nabokommune har mange dagsbesøkende men få overnattingsdøgn.
• Ikke tillatt med sesongvariasjon: Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at kommunene ikke skal kunne fastsette differensiert avgift gjennom kalenderåret. En kommune kan dermed ikke bruke avgiftssatsen som insentiv for å øke andelen turister som kommer utenom høysesong. Begrunnelsen er at formålet med avgiften er finansiering av fellesgoder, ikke styring av turiststrømmen, samt at differensierte satser vil være mer krevende å administrere.
• Skal brukes til «reiselivsrelaterte fellesgoder»: Avgiften skal gå direkte til kommunen og skal finansiere «reiselivsrelaterte fellesgoder». Lovforslaget har en vid definisjon av reiselivsrelaterte fellesgoder som i praksis vil gi kommunene betydelig frihet i bruken av midlene. Den vesentligste terskelen i lovdefinisjonen synes å være at bruken eller behovet for fellesgoder «i vesentlig grad øker med antall besøkende til kommunen».
• Ventet fremdrift: Lovforslaget er sendt på høring med høringsfrist 3. januar 2025. På pressekonferansen i Tromsø uttrykte næringsministeren et mål om at loven skal tre i kraft 1. juli 2025, men at det også kunne bli 1. juli 2026.

Kommentarer:

• På tampen av regjeringsperioden: Forslaget følger opp regjeringens løfter i Hurdalsplattformen. Regjeringen er nå i tolvte time for å ha sjanse til å få et lovforslag gjennom i denne regjeringsperioden.
• Snevrere enn ventet: Diskusjonen om lovhjemmel for finansiering av fellesgoder har gått lenge. Mange hadde nok ventet et videre forslag med større bredde i hva kommunene kan legge besøksavgiften på. Juridiske hindre har vært en vesentlig del av begrunnelsen for at reisemålsutvalgets forslag om avgift på transport inn i landet ble lagt bort.
• Spørsmål om treffsikkerhet: Reiselivsnæringen har advart mot avgift på overnatting, blant annet fordi avgiften rammer den regulerte delen av reiselivet som i mindre grad belaster lokalsamfunnet. For eksempel er det ikke hotellgjestene i kommunen som står uten tilgang til toalett.
• Kommuner med mange overnattinger er vinnerne: Antall gjestedøgn med betalt overnatting er ujevnt spredt mellom kommunene. Flere kommuner har høyt besøkstrykk fra turister som reiser gjennom eller er på dagsbesøk. Dette kan gi en skjevhet tilgangen til finansiering som kan oppleves urettferdig lokalt.
• Mangel på gode, lovlige alternativer: Regjeringen peker selv på mange av svakhetene og ulempene ved forslaget. Skranker som følge av blant annet EØS-retten og allemannsretten, samt hensynet til å få et forslag frem i regjeringsperioden, kan ha spilt en stor rolle for valget av løsning.
• Mange virksomheter rammes: Lovforslaget vil pålegge nye administrative oppgaver for mange små virksomheter. Høringsnotatet angir at det var 41.310 virksomheter i overnattingsbransjen i 2023, hvorav 38.550 private utleiere.
• Andre lovlige virkemidler: I høringsnotatet peker Nærings- og fiskeridepartementet på at kommunene også har andre virkemidler til rådighet enn en ny avgift. Dette gjelder blant annet parkeringsloven som ikke har øvre grense for størrelsen på parkeringsavgifter. Også friluftsloven gir i enkelte tilfeller grunnlag for å ilegge avgift, men med klare begrensninger som også rammer parkering ved friluftsområder. Havne- og farvannsloven gir grunnlag for å kreve dekning av kostnader, og i tillegg kan havnene kreve vederlag for bruken av havnen på privatrettslig grunnlag.

Du finner høringsnotatet fra Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet her.