Tydeligere lovkrav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Fra 1. januar 2026 endres arbeidsmiljøloven og får tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Formålet med lovendringene er å presisere og utdype arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. De nye reglene skal gi virksomhetene bedre veiledning og øke bevisstheten om hvilke tiltak som må iverksettes for å skape et godt psykososialt arbeidsmiljø.

Hva sier reglene i dag?

Arbeidsmiljøloven § 4-1 fastsetter at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, både fysisk og psykisk. Paragrafene 4-2 til 4-6 konkretiserer forsvarlighetskravet og de generelle kravene til arbeidsmiljøet på ulike områder.

Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet fremgår av § 4-3. Her stilles det krav om at arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakerens integritet og verdighet ivaretas. Videre skal arbeidet utformes slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon mellom ansatte. Bestemmelsen forbyr trakassering og annen utilbørlig opptreden, og krever at arbeidstakere, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger.

Hva blir nytt fra 2026?

Fra 2026 får arbeidsmiljøloven § 4-3 nytt første og annet ledd:

Nytt første ledd presiserer at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene i virksomheten er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.

Endringen innebærer at lovbestemmelsen dekker alle arbeidsmiljøfaktorer av betydning for det psykososiale arbeidsmiljøet.

Nytt annet ledd gir eksempler på psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som omfattes av bestemmelsen. Dette gjelder:

• uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
• emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
• arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres og den tiden som er til rådighet
• støtte og hjelp i arbeidet

Disse psykososiale arbeidsmiljøfaktorene omfattes av kravet til at arbeidet i virksomheten skal organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige. Merk at faktorene som angis i loven er eksempler på hva som omfattes, og ikke en uttømmende liste. Andre faktorer kan også være relevante.

Arbeidstilsynet angir på sine hjemmesider at tilsynet sammen med partene i arbeidslivet skal få på plass utfyllende forskrifter som vil gjøre det enda tydeligere hva som er arbeidsgivers ansvar.

Hvilke konsekvenser får de nye reglene?

De nye lovreglene presiserer gjeldende rett og er ikke ment å gi materielle endringer i kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette fremgår tydelig av lovforarbeidene. I Prop. 94 L angir Arbeids- og inkluderingsdepartementet at den «tilsiktende virkningen av endringsforslaget er å synliggjøre psykososialt arbeidsmiljø som tema, og, i samspill med andre virkemidler, bidra til at virksomhetene i stort prioriterer psykososiale problemstililnger høyere og arbeider bedre med dem.»

Selv om lovgiver ikke har ment å endre gjeldende rett, kan det ikke utelukkes at lovendringen i praksis får konsekvenser.

De nye kravene i loven innfører konkrete forventninger til arbeidsgiverne. Dette gir bedre veiledning til bedriftene og kan øke bevisstheten om forholdene. Dermed kan det også bidra til en bedre oppfølging fra arbeidsgiver. Samtidig gir den konkrete angivelsen også et klarere grunnlag for å følge opp eventuelle brudd på bestemmelsen. Slik oppfølging kan være fra tilsyn, fagforeninger, verneombud eller individuelle ansatte.  Dette kan gi et økt press på virksomhetene for å etterleve bestemmelsen. Over tid kan dette også dreie praksis i strengere retning sammenlignet med dagens mindre regulerte rettstilstand. Det kan også være et spørsmål om lovens angivelse av konkrete psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan gi opphav til flere klager og potensielt konflikter om slike forhold, og at brudd på slike faktorer blir påberopt i varslingssaker.

Anbefalte tiltak

For å være best mulig forberedt på de nye reglene, anbefaler vi at virksomhetene gjennomgår og oppdaterer sine rutiner og retningslinjer for det psykososiale arbeidsmiljøet. Konkrete tiltak kan være:

• Kartlegg psykososiale risikofaktorer gjennom arbeidsmiljøundersøkelser og risikovurderinger.
• Oppdater interne rutiner for organisering, planlegging og gjennomføring av arbeidet.
• Øk kompetansen hos ledere og ansatte, slik at de kan identifisere og håndtere psykososiale utfordringer.
• Frem åpenhet og dialog, slik at ansatte føler seg trygge til å ta opp utfordringer.

• Hold dere oppdatert på nye forskrifter og veiledning om psykososialt arbeidsmiljø fra Arbeidstilsynet.

Har din virksomhet behov for bistand til å gjennomgå rutiner eller opplæring? Ta gjerne kontakt med oss – vi har lang erfaring med arbeidslivsjuss og hjelper dere gjerne.