Unio og Akademikerne får beholde egen tariffavtale til 2026

Rikslønnsnemnda avsa 20. november 2024 tre kjennelser knyttet til statsoppgjøret for 2024. Det sentrale er at Akademikerne og Unio får beholde eksisterende hovedtariffavtaler med staten frem til 30. april 2026. Videre har Rikslønnsnemnda bestemt at LO Stats medlemmer tvinges over på YS’ tariffavtale. Rikslønnsnemdas avgjørelser innebærer at partene må tilbake til forhandlingsbordet om én felles hovedtariffavtale i staten fra 2026.

Bakgrunn

I dag er det to sett med likelydende hovedtariffavtaler i staten. Staten har inngått to likelydende avtaler med henholdsvis Unio og Akademikerne, og to likelydende avtaler med henholdsvis LO og YS (totalt fire hovedtariffavtaler). Avtaleområdet til Unio/Akademikerne er det desidert største, og de representerer medlemmer med relativt høyt utdanningsnivå.

Den viktigste forskjellen mellom avtalesettene er at i Unio/Akademikerne-avtalene fordeles lønnsveksten lokalt på den enkelte arbeidsplass, mens i LO/YS-avtalene har det vært store generelle tillegg.

I år krevde staten at de fire hovedsammenslutningene skulle over på én felles/likelydende avtale, og tilbød at 75 % av lønnsøkningen skulle fordeles lokalt. YS endte med å si ja til dette tilbudet. LOs forhandlere sa ja til avtalen med staten, men LO-medlemmene sa senere nei i uravstemningen og ba om at tariffoppgjøret skal løses i frivillig nemnd (Rikslønnsnemnda). De mente at statens tilbud i for stor grad la opp til at lønnen skal fordeles i lokale forhandlinger, og de ville beholde lønnstrinnene- og stigene i sin avtale (fjernet i statens tilbud). Unio og Akademikerne ønsket derimot at all lønnsvekst fordeles lokalt på den enkelte arbeidsplass, som er ordningen i deres eksisterende tariffavtaler. Derfor gikk Akademikerne og Unio i vår til streik for å beholde sine egne tariffavtaler. Det endte med tvungen lønnsnemnd.

Da staten møtte Akademikerne og Unio i Rikslønnsnemnda 7. november, var statens påstand at denne avtalen skulle gjelde for disse. Det samme krevde staten overfor LO Stat i saken 15. november.

Rikslønnsnemndas kjennelser i tvungen lønnsnemd mellom Unio/Akademikerne og staten

Både Unio og Akademikerne krevde at de fikk beholde egne tariffavtale frem til 30. april 2026. De anførte bl.a. at forhandlingsfriheten setter en grense for hvilke innholdsmessige endringer staten kan oppnå gjennom tvungen lønnsnemnd og at denne grensen klart ble overskredet dersom staten fikk medhold.

Rikslønnsnemndas besluttet at avtalene videreføres frem til 30. april 2026. Videre innebærer avgjørelsene at det skal forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,7 % av lønnsmassen. Forhandlingene skal være avsluttet innen 15. februar 2025. For de av Akademikernes og Unios medlemmer som er omfattet av tjenestetvistloven § 26 a, ble virkningstidspunktet satt til 1. mai 2024. For de øvrige er virkningstidspunktet for oppgjøret satt til 2. juni 2024 for Akademikerne og 5. juni 2024 for Unio (datoene for siste streikedag).

Det er også verdt å merke seg at rikslønnsnemdas nøytrale medlemmer flere steder i kjennelsen poengterer at behov for endringer i hovedtariffavtalen bør løses i forhandlinger mellom partene. Dette er med på å underbygge at Akademikerne og Unio fortsatt skal ha en reell forhandlingsrett i forhandlinger i 2026.

Rikslønnsnemndas kjennelse i frivillig lønnsnemnd mellom LO Stat og staten

LO Stats prinsipale påstand var at YS-avtalen kan legges til grunn for én felles hovedavtale, men at det må gjøres en del endringer. Blant annet ønsket LO stat større grad av sentral koordinering, herunder at hovedsammenslutningene skal ha en rolle i lønnsdannelsen og kunne gripe inn overfor lokale forhandlingsresultater. Videre sto LO Stat fast ved at staten ikke kan fjerne lønnstrinnene og lønnsstigene. LO krevde også at de sentrale partene skal rette opp lønnsforskjeller mellom virksomheter og grupper, og at dokumenterte lønnsforskjeller kan bringes inn for Statens lønnsutvalg. Subsidiært, dersom nemda konkluderte med at det skulle gjelde forskjellige hovedtariffavtaler i staten, krevde LO Stat diverse endringer i hovedtariffavtalene.

Staten krevde derimot at YS-avtalen skulle gjelde for LO Stats medlemmer og tilsluttede medlemsorganisasjoner uten endringene LO Stat krevde. Staten viste blant annet til at LO stat brakte inn en rekke nye krav om justering av avtaleteksten i likelydende hovedtariffavtaler inn i tvistebehandlingen og at grunnlaget for tvisten er de krav/tilbud som er fremkommet under forhandlingene. Staten ba derfor nemnda om å se bort fra de ovennevnte kravene.

Rikslønnsnemnda ga i korte trekk staten medhold, og virkningstidspunktet for sentrale tillegg og tillegg gitt etter lokale forhandlinger etter hovedtariffavtalen punkt 2.5.1 ble satt til 1. mai 2024. Videre bestemte Rikslønnsnemnda at lokale forhandlinger skal være avsluttet så raskt som mulig og senest innen 15. februar 2025.

Nemndas avgjørelser kan leses i sin helhet her:

• Tvungen lønnsnemnd mellom Akademikerne og staten v/DFD
• Tvungen lønnsnemnd mellom Unio og staten v/DFD
• Frivillig lønnsmend mellom LO Stat og staten v/DFD