Arbeidstilsynet får nye virkemidler

Fra 1. juli 2025 kan du som leder for en virksomhet ilegges overtredelsesgebyr for brudd på arbeidsmiljøloven på opp til 3,254 millioner kroner. Adgangen til å ilegge gebyr gjelder ved brudd på en rekke lovbestemmelser, slik som bestemmelsene om rutiner for intern varsling og mimimumskravene til innholdet i den skriftlige arbeidsavtalen.

Endringene i arbeidsmiljøloven trer i kraft tirsdag 1. juli 2025 . De nye reglene gir Arbeidstilsynet flere og sterkere virkemidler. Tiltakene skal forhindre arbeidslivskriminalitet, i tillegg til å sikre bedre vilkår for arbeidstakere. Her er en oversikt over de nye reglene.

Opplysningsplikt for tredjeparter

I dag kan Arbeidstilsynet kun innhente opplysninger fra virksomheter som er under tilsyn. Når lovendringene trer i kraft, kan tilsynet i tillegg innhente opplysninger fra andre virksomheter enn den som er gjenstanden for tilsynet. Det kan være leverandører, kunder, eller andre som har relevant informasjon. Informasjonsinnhentingen må være nødvendig for å avdekke brudd på arbeidsmiljøloven, og være et forholdsmessig tiltak. I tillegg må tilsynet ha et saklig behov for å innhente opplysningene fra den konkrete virksomheten.

Hvis en virksomhet nekter å samarbeide, kan tilsynet benytte sanksjoner for å håndheve opplysningsplikten.

Arbeidstilsynet får adgang til bevissikring

Arbeidstilsynet har frem til nå ikke hatt mulighet til å sikre bevis ved å eksempelvis ta seg inn i lokaler eller ta med seg dokumentasjon, uten at virksomhetene har samarbeidet til det. Arbeidstilsynet kan etter lovendringene sikre bevis når det er sannsynlig at det foreligger en overtredelse av nærmere angitte bestemmelser, forutsatt at det er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.

Bevissikring kan kun skje etter rettens godkjennelse. Dersom det ikke er tid til å avvente en beslutning fra retten, kan politiet stenge av området hvor bevisene er, inntil retten har fattet en beslutning.

Arbeidstilsynets påleggskompetanse utvides

Arbeidstilsynet skal til enhver tid ha uhindret adgang til en virksomhet for å utføre inspeksjon. Ved brudd på dette har Arbeidstilsynet frem til nå ikke hatt mulighet til å gjøre noe annet enn å anmelde forholdet til politiet.

Ved innføringen av lovendringene, får tilsynet mulighet til å gi pålegg om slik adgang. Tilsynet vil dermed også kunne benytte sanksjonsmidler for å legge press på virksomhetene for å etterkomme pålegg. Dette inkluderer tvangsmulkt, stans av virksomhetens aktiviteter og overtredelsesgebyr.

Arbeidstilsynet kan ta seg inn i virksomheter med bruk av makt

Det lovfestes en mulighet for Arbeidstilsynet til å iverksette nødvendige tiltak for å få adgang til virksomhetene og deres lokaler. Tilsynet kan eksempelvis benytte låsesmed, klippe over hengelåser eller lignende, for å ta seg inn på et sted de lovlig har adgang til.

Utvidet frist for å ilegge overtredelsesgebyr

Fristen for å ilegge overtredelsesgebyr utvides fra to til frem år etter at lovbruddet opphørte.

Overtredelsesgebyr kan ilegges på stedet

Etter de nye endringene kan Arbeidstilsynet ilegge overtredelsesgebyr på stedet, dersom overtredelsen er klart konstaterbar. Det gjelder da ikke et krav om forhåndsvarsling. De øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven vil imidlertid fortsatt gjelde. Dette omfatter reglene om utredning, begrunnelse, klage og krav om forsvarlighet.

Klart konstaterbare overtredelser kan for eksempel være overtredelse av HMS-kortreglene som gjelder for bygge- og anleggsplasser, og bemanningsforetak som mangler forskriftsmessig godkjenning.

Krav om skyld for å ilegge virksomheten overtredelsesgebyr

Det lovfestes et krav om skyld for å ilegge overtredelsesgebyr. Dersom virksomheten skal ilegges overtredelsesgebyr, må virksomheten eller personer som leder virksomheten ha handlet uaktsomt eller forsettlig. Kravet kan være oppfylt, selv om det ikke kan påvises hvem som har begått feilen.

Tilsynet har allerede i noe tid praktisert et skyldkrav. Dette blir nå lovfestet gjennom de nyereglene.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr

Helt nytt er at Arbeidstilsynet nå får anledning til å ilegge overtredelsesgebyr til den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted. Overtredelsesgebyret kan være på inntil 25 ganger grunnbeløpet i folketrygden, for tiden totalt 3,254 millioner kroner. Tidligere var det bare virksomheter som kunne ilegges gebyr.

Personen som skal få gebyr, må forsettlig eller grovt uaktsomt ha overtrådt bestemmelser nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd. Henvisningen til § 18-6 innebærer at det er en rekke bestemmelser som kan sanksjoneres gjennom overtredelsesgebyr. For eksempel omfattes brudd på bestemmelsene om minimumskrav til den skriftlige arbeidsavtalen, plikten til å utarbeide rutiner for intern varsling, og ulovlig trekk i lønn og feriepenger. En leder som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer disse bestemmelsene, kan altså personlig ilegges et overtredelsesgebyr.

Loven angir flere momenter som det skal legges vekt på i vurderingen av en leder skal ilegges overtredelsesgebyr. Det skal legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, fordeler som er eller kunne vært oppnådd ved lovbruddet, og overtrederens skyld og økonomiske evne. Det skal også legges vekt på om det er rimelig grunn til å tro at overtrederen har innrettet, eller vil forsøke å innrette, virksomheten på en slik måte at et overtredelsesgebyr mot virksomheten ikke vil ha tilstrekkelig effekt.

Overtredelsesgebyr til personer vil særlig være aktuelt dersom sanksjoner mot virksomheten ikke vil ha tilstrekkelig effekt. Arbeidstilsynet kan ilegge gebyr både til virksomheten og en fysisk person for det samme forholdet.

Politiet plikter å bistå tilsynet ved behov og kan anvende makt

Politiet skal bistå Arbeidstilsynet dersom det er nødvendig, og tilsynet ber om politiets bistand. Politiet kan ved slik bistand anvende makt i den grad det er nødvendig og forsvarlig.